mandag 14. november 2011

Historieforståelse og metoder

side 109.
Oppg. 1- Årsaker til vikingferdene
Det er årsaken til hendelser som skaper virkningen av senere situasjoner.
Ved og fine årsaksforklaringer kan hendelser oppstå som uunngåelige, det er en svakhet årsaksforklaringene har. Det er lett å låse fast det som hendte. Det er en svakhet ved denne type forklaringer, det er at de kan låse fast det som hente i en urimelig grad.
Motivforklaringer angår menneskers handlinger, det forklarer hvorfor mennesker handlet som de gjorde, eller lot være å handle. For å forstå en handling må vi vite mest mulig om hvilke forestillinger og mentaliteter som var vanlig i den tidsepoken handlingen ble utført.
Svakenheten ved motivforklaringer er at vi kan overdrive enkeltmenneskets betydning.
Det er viktig å formidle forklaringsfaktorens styrke og hvordan faktorene virket inn på hverandre. 

Hovedårsak – bi årsak
Langtidsårsak – korttidsårsak
Bakenforliggende årsak – utløsende årsak
Indre årsak – ytre årsak

Årsaker til at vikingene dro ut:
Langtidsårsak: Norge ble overfylt av beboere og det ble derfor mangel på jord.
Utløsende årsak: Vikingskipene ble funnet opp
Kortidsårsak: Nysgjerrighet
Hovedårsak: Religion og mentalitet – Odin, Frøya.
Ytre årsak: Krig, gull og penger
Indreårsak: Ettermæle er viktig – å dø i krig er bra for rykte.

mandag 7. november 2011

Vikingtid og middelalder i Norge.

Test deg selv s.103
Kap. 4

7.
Det var at alle var fra forskjellige steder, slik som Eugder var Agder. Trønder som trønderlang.
Disse hatet hverandre og det ble en konkurranse om hvilket fylke som er best.

8.
Magnus, sønn av Håkon Eriksson ble konge i Norge og Sverige når Håkon den femte døde i 1319. Det var starten på Norge som et selvstendig land,
selv om Norge hadde delt konge med Sverige etablerte vi egne regler og fikk vårt eget flagg.

Ikke fraværs-oppgave

Oppg: Test deg selv 1-6 s. 103.

1. Vikingferdene kan deles inn i fire faser. Hvilke?

- Første fase: angrepet på klosteret på øya Lindisfarne i 793.
Samme året kom hedninger fra nordlige land med hærmakt over havet som stikkende vepser og spredte seg til alle kanter som ville ulver, røvet g slo ned. Dette markerte starten på Vikingtiden.
Den andre fasen karakteriseres ved at større, organiserte vikinghærer erobret land. Til Irland kom det skipsflåter med nordmenn som angrep fra baser langs kysten. De engelske småkongedømmene satte inn hærstyrkene sine mot vikingene, men selv om Engelskmennene kunne vinne en gang imellom, kom vikingene alltid tilbake.
I den tredje fasen begynte vikingene å bosette seg fast i erobrede områder. Dette skjedde i danskenes områder i England, i det franske Normandie, men også i Irland, Skottland og på øyene utenfor. Flere steder etablerte vikingene egne riker.
Den fjerne og siste fasen startet da nordiske konger selv ledet vikingtoktene. Dette ble det største og best organiserte vikingferdene, og de resulterte blant annet i at de danske kongene Svein Tjugeskjegg og sønnen Knut den mektige erobret hele England på begynnelsen av 1000-tallet. Dermed var også den egentlige vikingtida med uventede angrep og tilfeldig plyndring i ferd med å ta slutt.

2.
Vikingtid er i nordisk historie det samme som ytre ekspansjon. Gjennom 2-3 århundrer strømmet svensker, dansker og nordmenn utover Europa. Vi kaller dem gjerne for “vikinger” og tenker da først og fremst på menn som herjet, plyndret og slo ned sine motstandere ved våpen. Ekspansjonen kunne også ta form av fredelig handel og utflytting. Når folketallet økte ble det ryddet for nye gårder. Bøndene skapte nytt land hjemme, på samme måte som vikingene gjorde der ute. På Østlandet og i Trøndelag var det rom for mange nye gårder, men på Vestlandet ble det etter hvert trangt om plassen.

3. Vikingene spredde seg fordi det ble trangt om plassen, de skulle plyndre, handle og bosette seg forskjellige steder.

4. Det var på slutten av 800-tallet at den nordnorske høvdingen Ottar var i England. Han fortalte om sitt hjemland, og dette ble skrevet ned og bevart på gammelengelsk. Ottar fortalte om “nordmennenes land” som han også kalte for nordveien, eller landet mot nord. Ottars Norge var ikke noen politisk enhet, nordmennene var ikke underlagt noe felles styre. Snarere tilhørte de en rekke småkongeriker, fyrstedommer eller høvdingseter.

5. Han ville gjennomføre ærgjerrig kristningsprogram.

Oppgave 2 s. 103.
Det var på Vestlandet de mektigste og største gruppene fantes. De brakte lærdom tilbake og ville etablere seg.