Arbeidet med Tone Thorbjørnsen
Oppgave 4. Hva var de viktigste grunnene til at Martin Luther brøt med pavekirken:
Martin Luther var en tysk munk som underviste i teologi ved universitetet i Wittenberg.
Fordi kristendommen var et spørsmål om forholdet mellom den enkelte og gud, hevdet Luther at det enkelte
menneske hadde like stor rett til å tolke bibelen som paven, og bestemme selv hva som var den riktige tro.
Han skrev et protestbrev i 1517 som senere er kjent som de 95 teser. Han oversatte begge testamentene til tysk,
så folket selv kunne forstå hva det stod og gjøre seg opp en mening.
Luther og protestantene begynte å holde gudstjenester på tysk i stedet for på latin.
Dette førte til streiking av skattebetaling til en kirke som ble styrt av paven i Roma.
Oppgave 5. Hva vil det si at det ble oppdrettet statskirke i de protestantiske landene:
Protestantene protesterte mot makten paven satt med, de mente han ikke skulle ha enerett på å tolke bibelen og trosretninger.
Det ble sentralisering av makten. Kongen fikk myndighet over hele statens territorium og adelen og kirkens lokale domstoler
ble erstattet av statens domstoler.
Det vil si at staten og kongen fikk voldsmonopol innenfor statens territorium, det var bare staten som hadde rett til å
holde hær, politi, domstoler og fengselsvesen. Adelen og kirken mistet mye av den innflytelsen de hadde hatt i statens sentrum.
Kongen måtte dele makten med adelsmenn, geistlige og etterhvert handelsborgere.
Oppgave 6. Hvorfor var det viktig å finne sjøveien til India og hvorfor var Portogal og Spania de første europeeiske
landene som kastet seg ut i dette kappløpet:
India hadde en naturfordel som gjorde at de kunne dyrke frem produkter andre land ikke hadde. (bomull, pepper)
Det ble derfor en viktig faktor for de kjempende landene og vinne India slik at de kunne styre handelen
og tjene formuer på dette. Italinerne handlet rundt middelhavet og kjøpte varer fra arabere, som hadde kjøpt dette i India,
Italia solgte dette videre til andre land. Slike mellomledd førte til økte priser av varene, så
Spania og Portogal ville finne sjøveien til India slik at de kunne frakte varene dirkete hjem i stedet
og overta handelen i India.
fredag 2. desember 2011
mandag 14. november 2011
Historieforståelse og metoder
side 109.
Oppg. 1- Årsaker til vikingferdene
Det er årsaken til hendelser som skaper virkningen av senere situasjoner.
Ved og fine årsaksforklaringer kan hendelser oppstå som uunngåelige, det er en svakhet årsaksforklaringene har. Det er lett å låse fast det som hendte. Det er en svakhet ved denne type forklaringer, det er at de kan låse fast det som hente i en urimelig grad.
Motivforklaringer angår menneskers handlinger, det forklarer hvorfor mennesker handlet som de gjorde, eller lot være å handle. For å forstå en handling må vi vite mest mulig om hvilke forestillinger og mentaliteter som var vanlig i den tidsepoken handlingen ble utført.
Svakenheten ved motivforklaringer er at vi kan overdrive enkeltmenneskets betydning.
Det er viktig å formidle forklaringsfaktorens styrke og hvordan faktorene virket inn på hverandre.
Hovedårsak – bi årsak
Langtidsårsak – korttidsårsak
Bakenforliggende årsak – utløsende årsak
Indre årsak – ytre årsak
Årsaker til at vikingene dro ut:
Langtidsårsak: Norge ble overfylt av beboere og det ble derfor mangel på jord.
Utløsende årsak: Vikingskipene ble funnet opp
Kortidsårsak: Nysgjerrighet
Hovedårsak: Religion og mentalitet – Odin, Frøya.
Ytre årsak: Krig, gull og penger
Indreårsak: Ettermæle er viktig – å dø i krig er bra for rykte.
mandag 7. november 2011
Vikingtid og middelalder i Norge.
Test deg selv s.103
Kap. 4
7.
Det var at alle var fra forskjellige steder, slik som Eugder var Agder. Trønder som trønderlang.
Disse hatet hverandre og det ble en konkurranse om hvilket fylke som er best.
8.
Magnus, sønn av Håkon Eriksson ble konge i Norge og Sverige når Håkon den femte døde i 1319. Det var starten på Norge som et selvstendig land,
selv om Norge hadde delt konge med Sverige etablerte vi egne regler og fikk vårt eget flagg.
Kap. 4
7.
Det var at alle var fra forskjellige steder, slik som Eugder var Agder. Trønder som trønderlang.
Disse hatet hverandre og det ble en konkurranse om hvilket fylke som er best.
8.
Magnus, sønn av Håkon Eriksson ble konge i Norge og Sverige når Håkon den femte døde i 1319. Det var starten på Norge som et selvstendig land,
selv om Norge hadde delt konge med Sverige etablerte vi egne regler og fikk vårt eget flagg.
Ikke fraværs-oppgave
Oppg: Test deg selv 1-6 s. 103.
1. Vikingferdene kan deles inn i fire faser. Hvilke?
- Første fase: angrepet på klosteret på øya Lindisfarne i 793.
Samme året kom hedninger fra nordlige land med hærmakt over havet som stikkende vepser og spredte seg til alle kanter som ville ulver, røvet g slo ned. Dette markerte starten på Vikingtiden.
Den andre fasen karakteriseres ved at større, organiserte vikinghærer erobret land. Til Irland kom det skipsflåter med nordmenn som angrep fra baser langs kysten. De engelske småkongedømmene satte inn hærstyrkene sine mot vikingene, men selv om Engelskmennene kunne vinne en gang imellom, kom vikingene alltid tilbake.
I den tredje fasen begynte vikingene å bosette seg fast i erobrede områder. Dette skjedde i danskenes områder i England, i det franske Normandie, men også i Irland, Skottland og på øyene utenfor. Flere steder etablerte vikingene egne riker.
Den fjerne og siste fasen startet da nordiske konger selv ledet vikingtoktene. Dette ble det største og best organiserte vikingferdene, og de resulterte blant annet i at de danske kongene Svein Tjugeskjegg og sønnen Knut den mektige erobret hele England på begynnelsen av 1000-tallet. Dermed var også den egentlige vikingtida med uventede angrep og tilfeldig plyndring i ferd med å ta slutt.
2.
Vikingtid er i nordisk historie det samme som ytre ekspansjon. Gjennom 2-3 århundrer strømmet svensker, dansker og nordmenn utover Europa. Vi kaller dem gjerne for “vikinger” og tenker da først og fremst på menn som herjet, plyndret og slo ned sine motstandere ved våpen. Ekspansjonen kunne også ta form av fredelig handel og utflytting. Når folketallet økte ble det ryddet for nye gårder. Bøndene skapte nytt land hjemme, på samme måte som vikingene gjorde der ute. På Østlandet og i Trøndelag var det rom for mange nye gårder, men på Vestlandet ble det etter hvert trangt om plassen.
3. Vikingene spredde seg fordi det ble trangt om plassen, de skulle plyndre, handle og bosette seg forskjellige steder.
4. Det var på slutten av 800-tallet at den nordnorske høvdingen Ottar var i England. Han fortalte om sitt hjemland, og dette ble skrevet ned og bevart på gammelengelsk. Ottar fortalte om “nordmennenes land” som han også kalte for nordveien, eller landet mot nord. Ottars Norge var ikke noen politisk enhet, nordmennene var ikke underlagt noe felles styre. Snarere tilhørte de en rekke småkongeriker, fyrstedommer eller høvdingseter.
5. Han ville gjennomføre ærgjerrig kristningsprogram.
Oppgave 2 s. 103.
Det var på Vestlandet de mektigste og største gruppene fantes. De brakte lærdom tilbake og ville etablere seg.
1. Vikingferdene kan deles inn i fire faser. Hvilke?
- Første fase: angrepet på klosteret på øya Lindisfarne i 793.
Samme året kom hedninger fra nordlige land med hærmakt over havet som stikkende vepser og spredte seg til alle kanter som ville ulver, røvet g slo ned. Dette markerte starten på Vikingtiden.
Den andre fasen karakteriseres ved at større, organiserte vikinghærer erobret land. Til Irland kom det skipsflåter med nordmenn som angrep fra baser langs kysten. De engelske småkongedømmene satte inn hærstyrkene sine mot vikingene, men selv om Engelskmennene kunne vinne en gang imellom, kom vikingene alltid tilbake.
I den tredje fasen begynte vikingene å bosette seg fast i erobrede områder. Dette skjedde i danskenes områder i England, i det franske Normandie, men også i Irland, Skottland og på øyene utenfor. Flere steder etablerte vikingene egne riker.
Den fjerne og siste fasen startet da nordiske konger selv ledet vikingtoktene. Dette ble det største og best organiserte vikingferdene, og de resulterte blant annet i at de danske kongene Svein Tjugeskjegg og sønnen Knut den mektige erobret hele England på begynnelsen av 1000-tallet. Dermed var også den egentlige vikingtida med uventede angrep og tilfeldig plyndring i ferd med å ta slutt.
2.
Vikingtid er i nordisk historie det samme som ytre ekspansjon. Gjennom 2-3 århundrer strømmet svensker, dansker og nordmenn utover Europa. Vi kaller dem gjerne for “vikinger” og tenker da først og fremst på menn som herjet, plyndret og slo ned sine motstandere ved våpen. Ekspansjonen kunne også ta form av fredelig handel og utflytting. Når folketallet økte ble det ryddet for nye gårder. Bøndene skapte nytt land hjemme, på samme måte som vikingene gjorde der ute. På Østlandet og i Trøndelag var det rom for mange nye gårder, men på Vestlandet ble det etter hvert trangt om plassen.
3. Vikingene spredde seg fordi det ble trangt om plassen, de skulle plyndre, handle og bosette seg forskjellige steder.
4. Det var på slutten av 800-tallet at den nordnorske høvdingen Ottar var i England. Han fortalte om sitt hjemland, og dette ble skrevet ned og bevart på gammelengelsk. Ottar fortalte om “nordmennenes land” som han også kalte for nordveien, eller landet mot nord. Ottars Norge var ikke noen politisk enhet, nordmennene var ikke underlagt noe felles styre. Snarere tilhørte de en rekke småkongeriker, fyrstedommer eller høvdingseter.
5. Han ville gjennomføre ærgjerrig kristningsprogram.
Oppgave 2 s. 103.
Det var på Vestlandet de mektigste og største gruppene fantes. De brakte lærdom tilbake og ville etablere seg.
mandag 31. oktober 2011
Olav den hellige døde på slaget på stiklestad.
Håkon Hårfagre plyndret i York, England med mål om å ta over makten og etablere seg i England.
Ved en pause ved Stanford bride klarte de engelske tropper å innta plassen til vikingene.
Broen ved Stanford Bride vare smal, så mens de fleste vikinger sov stod en viking på broen og beskjemet engelskmenn èn etter èn.
på den tid fikk vikingene tid til å bli kampklare. De tapte allikevel kampen.
Vikingskipene var revolusjonerende ettersom skipene var designet til å kunne seile over verdenshavene uten å kantre eller å ta inn vann.
Slaget ved Stavanger samlet Norge (vestlandet). Harald Hårfagre vant.
Håkon Hårfagre plyndret i York, England med mål om å ta over makten og etablere seg i England.
Ved en pause ved Stanford bride klarte de engelske tropper å innta plassen til vikingene.
Broen ved Stanford Bride vare smal, så mens de fleste vikinger sov stod en viking på broen og beskjemet engelskmenn èn etter èn.
på den tid fikk vikingene tid til å bli kampklare. De tapte allikevel kampen.
Vikingskipene var revolusjonerende ettersom skipene var designet til å kunne seile over verdenshavene uten å kantre eller å ta inn vann.
Slaget ved Stavanger samlet Norge (vestlandet). Harald Hårfagre vant.
5. Starten på den islamske tidsregningen: 622. Mohammed flytktet fra Mekka til Medina. Nå er det 1389 i Iran.
6. Årsaken til korstogene: år 1095 Urban, søkte hjelp til å ta tilbake Jerusalem. "Dere er syndere, gud har gitt dere muligheten til å rette opp det", 1098.
7. Andel i svartedauen: 1/3 - 1/2 ble rammet, 80 millioner europeere på den tiden.
8. Årsakene til pesten: guds forbannelse, verdens undergang, skyld på jødene.
9. Svartedauen katasrofal velgjører: fornyet skriftspråket, immunforsvar (ville vært flere sykdommer, som aids, i norge idag) , ble plass til flere, flere som fikk jord, leilendinger fikk friere stilling.
10. hundreårskrigen styrket statsmakten: forsvar,
6. Årsaken til korstogene: år 1095 Urban, søkte hjelp til å ta tilbake Jerusalem. "Dere er syndere, gud har gitt dere muligheten til å rette opp det", 1098.
7. Andel i svartedauen: 1/3 - 1/2 ble rammet, 80 millioner europeere på den tiden.
8. Årsakene til pesten: guds forbannelse, verdens undergang, skyld på jødene.
9. Svartedauen katasrofal velgjører: fornyet skriftspråket, immunforsvar (ville vært flere sykdommer, som aids, i norge idag) , ble plass til flere, flere som fikk jord, leilendinger fikk friere stilling.
10. hundreårskrigen styrket statsmakten: forsvar,
fredag 21. oktober 2011
mandag 17. oktober 2011
Test deg selv s.76
1. Biskopen av Roma så på seg selv som viktigere enn de andre pavene ettersom han var biskop av st.peters kirken, som var den første kirken som ble etablert.
2. Klostrene var et samfunn av monker. De trakk seg vekk fra samfunnet for å tilbe gud, her brukte de dagene sine på å tenke på de høyere makter, samtidig skrev de
kopier av gamle tekster for å ta vare på disse.
3.
Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier.
En leilending var bonde, men hans status var lavere enn odelsbonden, om gårdene ellers var like
Hoveri var betegnelsen på en leilendings pliktarbeid på herregården.
Det var en ytelse i form av arbeidsinnsats, som en festebonden (leilendingen) skulle utføre på eller for det gods hans gård tilhørte.
Stavnsbåndet («bundethet ved torven») var en ordning innen landbruk.
Stavnsbåndet ble innført etter en alvorlig landbrukskrise på 1730-tallet som blant annet hadde grunn i en sviktende etterspørsel fra de land som Danmark eksporterte varer til.
4. Føydalismen siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Ordet kom i bruk i løpet av middelalderen, men føydalisme som beskrivelse av en samfunnsorden ble skapt først på 1600-tallet.
I dansk-norsk historisk litteratur kalles føydalisme ofte for lensvesen.
Det er tre elementer som er typiske for føydalismen: lensherre, vasall og len.
For å forstå føydalismen må disse tre begrepene ses i sammenheng.
En lensherre var en adelig som eide jord og land. En vasall fikk tildelt et stykke jord av lensherrens land som len.
Som motytelse skulle vasallen gjøre krigstjeneste for lensherren. De gjensidige pliktene og rettighetene mellom lensherrer og vasaller danner grunnlaget for føydalismen.
2. Klostrene var et samfunn av monker. De trakk seg vekk fra samfunnet for å tilbe gud, her brukte de dagene sine på å tenke på de høyere makter, samtidig skrev de
kopier av gamle tekster for å ta vare på disse.
3.
Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier.
En leilending var bonde, men hans status var lavere enn odelsbonden, om gårdene ellers var like
Hoveri var betegnelsen på en leilendings pliktarbeid på herregården.
Det var en ytelse i form av arbeidsinnsats, som en festebonden (leilendingen) skulle utføre på eller for det gods hans gård tilhørte.
Stavnsbåndet («bundethet ved torven») var en ordning innen landbruk.
Stavnsbåndet ble innført etter en alvorlig landbrukskrise på 1730-tallet som blant annet hadde grunn i en sviktende etterspørsel fra de land som Danmark eksporterte varer til.
4. Føydalismen siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Ordet kom i bruk i løpet av middelalderen, men føydalisme som beskrivelse av en samfunnsorden ble skapt først på 1600-tallet.
I dansk-norsk historisk litteratur kalles føydalisme ofte for lensvesen.
Det er tre elementer som er typiske for føydalismen: lensherre, vasall og len.
For å forstå føydalismen må disse tre begrepene ses i sammenheng.
En lensherre var en adelig som eide jord og land. En vasall fikk tildelt et stykke jord av lensherrens land som len.
Som motytelse skulle vasallen gjøre krigstjeneste for lensherren. De gjensidige pliktene og rettighetene mellom lensherrer og vasaller danner grunnlaget for føydalismen.
Tidslinje
Epoker
Bronsealder 1800 – 550 f.Kr.
Antikken 500 f.Kr til 500 e.Kr!
Jernalderen 500 f.Kr.–1030 e.Kr
Middelalderen 500-1500
Renessansen 1300-tallet
Personer
Peter, den første paven født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67
Muhammad født ca 570, død 8. juni 632 i Medina
Karl den store født 747, død 814
Rikard Løvehjerte født 8. september 1157, død 6. april 1199
Marco Polo født 15. september 1254 antagelig i Venezia, død 8. januar 1324 samme sted
Christofer colombus født midt i det 15.århundre, død 20. mai 1506
Hvorfor heter det middelalderen?
Fordi det er tiden mellom antikken og renessansen. Middelalderen er et negativt begrep.
Østromerrike
Varte i over 2000 år og var et keiserdynasti.
Japan er verdens lengstvarende keiserdynasti - vart i 3000år.
St.peters kirken i Roma, vartikalen - er verdens størst kirke.
Gregor 1 opprettet klosteret. (500-tallet)
Bronsealder 1800 – 550 f.Kr.
Antikken 500 f.Kr til 500 e.Kr!
Jernalderen 500 f.Kr.–1030 e.Kr
Middelalderen 500-1500
Renessansen 1300-tallet
Personer
Peter, den første paven født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67
Muhammad født ca 570, død 8. juni 632 i Medina
Karl den store født 747, død 814
Rikard Løvehjerte født 8. september 1157, død 6. april 1199
Marco Polo født 15. september 1254 antagelig i Venezia, død 8. januar 1324 samme sted
Christofer colombus født midt i det 15.århundre, død 20. mai 1506
Hvorfor heter det middelalderen?
Fordi det er tiden mellom antikken og renessansen. Middelalderen er et negativt begrep.
Østromerrike
Varte i over 2000 år og var et keiserdynasti.
Japan er verdens lengstvarende keiserdynasti - vart i 3000år.
St.peters kirken i Roma, vartikalen - er verdens størst kirke.
Gregor 1 opprettet klosteret. (500-tallet)
Name of the rose
Motivet
Den sorte boken - gresk komedie som skapte humor og latter.
Dette stod i mot monkenes oppførsel, ettersom de hele tiden skulle vie sin tid mot høyere makter.
Latter fjerner redsel, er du ikke redd for djevelen har du ikke noe behov for gud.
Hvorfor hadde de slikt hår?
For at gud skulle få innsikt i tankene deres. Håret het Tonsur.
Bernardo Gui - invikisisjonen. (Guds tro)
William av Baskerville - ikke bli straffet på tilståelse uten bevis.
Hvorfor forlot han jenta?
Han valgte gudommelig kjærlighet fremfor jordisk kjærlighet.
Rosens navn - jenta, giften på boken.
Den sorte boken - gresk komedie som skapte humor og latter.
Dette stod i mot monkenes oppførsel, ettersom de hele tiden skulle vie sin tid mot høyere makter.
Latter fjerner redsel, er du ikke redd for djevelen har du ikke noe behov for gud.
Hvorfor hadde de slikt hår?
For at gud skulle få innsikt i tankene deres. Håret het Tonsur.
Bernardo Gui - invikisisjonen. (Guds tro)
William av Baskerville - ikke bli straffet på tilståelse uten bevis.
Hvorfor forlot han jenta?
Han valgte gudommelig kjærlighet fremfor jordisk kjærlighet.
Rosens navn - jenta, giften på boken.
fredag 23. september 2011
Kapittel 2: Norsk forhistorie
Kapittel 2: Norsk forhistorie
Test deg selv s 47
Nå ble det mulig for mennesker å bo i Norge?
Det ble mulig for menneske å bosette seg i Norge for rundt 15000 år siden. Tiltross for mulighetene bosatte deg seg ikke menneskene seg før et par tusen år etter, når hele kysten var isfritt. Vi kan finne spor langs kysten etter de første menneskene i Norge. Det er Rennesøy, Rogaland et av de eldste boplassene var.Hvordan levde de første menneskene i Norge?
De første menneskene levde av sanking, fiske og fangst. De levde i enkle boliger som skinntelt, under hellere eller torvhytter. Ved fastlandet levde menneskene av store reinsdyrflokker.
Når kom jordbruket til Norge?
Første sporet etter jordbruk i Norge er fra ca 4000 år f.kr. Det var sør-Skandinavia som kom med kunnskapene og teknologien til jordbruk. Jordbruksrevolusjonen varte i en lang periode, perioden varte frem til 2300 år f.kr.
Hvilken praktisk nytte fikk bronsen?
Bronsealderen i Norge begynte ca 1800 år f.kr. De første metallgjenstandene kom riktignok til landet omkring 200 år tidligere, det tok allikevel lang tid før teknologien og kunnskapene satte seg inn hos menneskene. Bronsen skapte jobbspesialiteter blant menneskene, og skapte en sivilisasjon. Det ble sterkere konsentrasjon av makt i bestemte slekter og områder. Bronsen var vanskelig å få tak i, den skapte derfor rikdom og status blant de som hadde bronse i eie.
Hva er et langhus?
Når jordbrukstiden kom ble menneske mer avhengige av dyrene, det var derfor nødvendig med langhus når vintrene kom og tok liv av dyrene grunner kulden. Et langhus er 15-20 meter langt og skal dekke husly for både bøndene og dyrene.
Hva er fordelen med jernet, samenlignet med bronsen?
Jernet ble det første vanlige bruksmatrialet i Norge. For å lage jern trenger man ved og myrmalm, og dette var lett å få tak i. Med bronsen trengte de å importere mot kostbare byttevarer, men med jernet kunne utvinnes av lokale ressurser. Metallet kunne dermed utvinnes av alle som mestrret teknikken.
Hvordan kunne tilgangen på jernredskaper føre til befolkningsøkning?
På grunn av den kalde vinteren, måtte dyrene stå inne, og de la fra seg mye mengder med gjødsel som gjorde at jordbruket ble bedre og de fikk nok forsyninger til dobbelt så mye mennesker. Altså det ble gode levegoder for flere mennesker. Folk døde ikke av sult, men hadde nok med mat til å fore seg. I tillegg gjorde jernredskaper som for eksempel økser det lettere å rydde bort skoger slik at det ble plass til flere gårder og flere mennesker.
Hvilke vitnesbyrd finner vi på at samfunnet ble mer lagdelt i jernalderen?
Bedre tider og økning i folketallet førte til større forskjeller i samfunnet. Et vitnesbyrd om der er at det i store deler av landet finnes gravhauger der mektige høvdinger ble gravlagt. Det forteller oss at en sterkere sentralmakt kan ha vært under utvikling i Norge - kanskje også kongemakt.
Økt folketall betydde også større konkurranse og kamp om ressursene, og funn av omfattende forsvarsanlegg viser at rike områder måtte beskyttes.
Nevn noen konsekvenser av kontakten med romerne.
Romerske varer som våpen, vin og glass fant veien nordover.Muligheten for handel med romerriket kan også ha bidratt til å fremme mer organisert jakt og utvinning av andre naturressurser, og handelen ga grunnlag for rikdom og makt.
fredag 16. september 2011
Romerriket
Oppgaver s23
7.
Hvem hadde størst makt i den romerske republikken?
Senatet hadde størst makt under den romerske republikken, innenfor senatet var det visse personer med høyere makt enn andre, ettersom disse hadde råd til å bestikke andre.
8. Nevn noen virkninger av den romerske ekspansjonen.
De romerske soldatene var egentlig bønder, og hadde behov for å ta vare på jordene sine. Dette skapte problemer med å skaffe nok soldater. Julius Cæsar ansatte derfor soldatene i en periode på 20-25 år og ble yrkessoldater på heltid. De fikk betalt for militærtjenesten og senere jord når tjenesten er over. Dette ga soldatene lojalitet til Julius Cæsar.
9. Hvor oppstod kristendommen, og hvorfor ble den etter hvert oppfattet som en trussel mot det romerske samfunnet
Jesus kom fra Nasaret og levde i Galilea, dagens Israel. Romerne hersket dette landet i år 60 f.Kr. Grunner første bud “Du skal ikke ha andre guder enn meg” ble Romerne mistenksomme og begynte å anse Kristendommen som farlig for samfunnet, de kristne deltok ikke i de Romerske ritualene. Resultatet første til offentlig brenning av Kristne, men Romerne klarte ikke forhindre at antallet Kristine vokste.
10. Nevn noen årsaker til Romerrikets fall.
I år 395 døde keiser Theodosius, og Romerriket ble delt mellom de to sønnene hans i en østlig og vestlig del. Riket i øst fortsatte å fungere, men riket i vest gikk i oppløsning i løpet av 400-tallet. Det er vanskelig å skille mellom de ytre og indre årsakene, men de ytre hovedårsakene knyttes til press fra andre folk og riker.
Mellom år 400-600 kalles for Folkevandringstiden i europeisk historie. På den tiden strømmet ble sårbart for en rekke germanske folkeslag inn over den vestlige delen av Romerriket. I 410 plyndret vestgotere Roma, og i løpet av de neste 10 årene grunnla flere germanske stammfolk sine kongeriker i det som hadde vært vestromerske riker. I øst var grensene truet, og store ressusjer ble overført dit for å sikre det folkerike og økonomiske viktige østerriket. Dette første til at den vestlige delen av riket ble sårbart for angrep. De indre årsakene kan ha sammenheng med endringene i det romerske samfunnet. At folket var misfornøyde med større skattebyrde for å finansiere den vestromerske hæren kan være en forklaring. Klimaforverring og utarming av jorda kan ha ført til problemer med matforsyninger og dette kan ha gjort befolkningen mer utsatt forpest og andre sykdommer.
mandag 5. september 2011
Vår venn kua
Historie er fakta, historie er sammenhenger, årsak og effekt.
Vi skiller mellom bakenforliggende årsaker og utløsende årsaker
Ytterpunkter rundt bakenforliggende årsaker
- Historien blir formet av enkeltpersoner
- Naturen rundt oss styrer
- Alt er tilfeldigheter
- Hva hvis alt kunne reduseres til en forklaring – naturen bestemmer alt.
Eksempel
Hvorfor har verden blitt dominert av Europa og USA de siste 500 årene?
- Europeerne (den hvite mann) er naturlig overlegen alle andre raser.
- Europa har hatt flaks med geografien
Tankerekke som forklares i to trinn:
1. Hvorfor var det i Europa og Asia, og ikke Afrika, Amerika eller Australia utviklingen skjedde raskest de første tusen årene?
2. Hvorfor dro Europa fra Asia (kina) etter år 1500?
Eurasia er verdens største kontinent, det er bestående av flest mennesker og flest nyttedyr.
Menneske er avhengig av dyr for bruk som “maskiner”, for raskere jordbruksmat.
Det er noen egenskaper som kreves for å bli husdyr:
- Styrke (for matproduksjon)
- Lite aggressive
- Lite behov for fòr
- Kan formere seg i fangenskap
- Flokkdyr: lyder en leder
- Vekstrate
- Ikke får panikk
Dette er dyr som:
Hund (10 000 år siden – Sørvest-Asia, kina, Nord-Amerika)
Sau, Geit (8000 år siden – Sørvest-Asia)
Gris (8000 år siden – Sørvest-Asia)
Fe (Ku og Okse) (6000 år siden – Sørvest-Asia)
Hest (4000 år siden – Ukraina)
Esel (4000 år siden – Egypt)
Vannbøffel (4000 år siden – Kina)
Llama (3500 år siden – Andes)
Kamel (2500 år siden – Sentral-Asia og Arabia)
Tidslinje
05.09.11
Dominans
500-0: Hellenismen
0-500: Romerriket
500-1000: Arabia
1000-1500: Kina
1500-1900: Europa
1900-2000: USA
2100-: Kina?
Teknologi
Hjul ca. 4000 F.kr
Solur ca. 4000 F.kr
Bildespråk ca. 3500 F.kr
Bronse ca. 3300 F.kr
Salt ca. 2500 F.kr
Hest og -slede ca. 2000 F.kr
Jern ca. 1500 F.kr
Moderne solur ca. 800 F.kr
Glass ca. 500 F.kr
Katapult ca. 400 F.kr
Hestesko ca. 300 F.kr
Stigbøyle (hesteutstyr) første tiår etter kristus.
Steinteknologien – 2.5 millioner år siden
Ild kreasjons teknologien – 1.5 millioner år siden
Homo-sapiens sapiens (det moderne menneske) – 200 000 år siden
Klesteknologi – 170 000 år siden
Steinverktøy/teknologi – 100 000 år siden
Keramikk -25 000 f.Kr
Bue –og slynge – 8 000 år siden.
Kobberteknologi – ca. 8 000 år siden.
Jordbruk –og jordbruksverktøy – 8 000 år siden.
Ild kreasjons teknologien – 1.5 millioner år siden
Homo-sapiens sapiens (det moderne menneske) – 200 000 år siden
Klesteknologi – 170 000 år siden
Steinverktøy/teknologi – 100 000 år siden
Keramikk -25 000 f.Kr
Bue –og slynge – 8 000 år siden.
Kobberteknologi – ca. 8 000 år siden.
Jordbruk –og jordbruksverktøy – 8 000 år siden.
Frem til 500 f.kr
Test deg selv:
1. Hva er fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking? og hva er ulempene?
Utviklingen startet når menneskene opprettet jordbruk, menneskene kunne da skape spesialiteter. Noen arbeidet fortsatt som jakt og sanking, men siden de hadde et fast bosted kunne resterende arbeide med å dyrke frø, arbeide som prester, skomakere osv. Samtidig opprettet de bildespråk for å holde en oversikt over avtaler rundt kjøp av kyr/frø.
Dyr som sauer, kuer og geit ble holdt som husdyr og med dette kom det sykdommer. Ved at alle bodde sammen ble sykdommer raskere formidlet videre.
2. Når og hvor oppstod de første sivilisasjonene?
Mesopotamia (5500 år siden) og Kina (4000 år siden)
3. En sivilisasjon er et område bosatt av mennesker, dette inkludere vann, husdyr og annet. Det ble skapt tak over hode og levestandaren gjorde det enklere å produsere større familier.
Litt fra timen
1. Hva er fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking? og hva er ulempene?
Utviklingen startet når menneskene opprettet jordbruk, menneskene kunne da skape spesialiteter. Noen arbeidet fortsatt som jakt og sanking, men siden de hadde et fast bosted kunne resterende arbeide med å dyrke frø, arbeide som prester, skomakere osv. Samtidig opprettet de bildespråk for å holde en oversikt over avtaler rundt kjøp av kyr/frø.
Dyr som sauer, kuer og geit ble holdt som husdyr og med dette kom det sykdommer. Ved at alle bodde sammen ble sykdommer raskere formidlet videre.
2. Når og hvor oppstod de første sivilisasjonene?
Mesopotamia (5500 år siden) og Kina (4000 år siden)
3. En sivilisasjon er et område bosatt av mennesker, dette inkludere vann, husdyr og annet. Det ble skapt tak over hode og levestandaren gjorde det enklere å produsere større familier.
Litt fra timen
Frem til cirka 500 e.kr.
Perioden fra cirka 700 f.kr til cirka 500 etter kristus kalles gjerne antikken. Av latinsk “antiquus”, som betyr gammel.
Den gresk-romerske sivilisasjonen i antikken har hatt høy statur og stor påvirkningskraft, først og fremst i Europa.
Jordbruksrevolusjonen
Homo sapiens sapiens er de vi stammer direkte fra, de var ferdig utviklet i Afrika for cirka 150 000- 170 000 år siden. De levde som jegere, og sankere. De jaktet, fisket, samlet vær, nøtter og spiselige planter.
Det første jordbruket oppstod sannsynligvis i et område kalt “den fruktbare halvmåne”, i Midtøsten.
Derfra bredte jordbruket seg videre til europa.
I dag e det vanlig å regne med seks uavhengige hovedområder for tidlig jordbruk, som vi finner i Midtøsten, Sørøst-Asia, Øst-Asia, Afrika, Sær-Amerika og Nord – og mellom- Amerika.
Abonner på:
Innlegg (Atom)