1. Biskopen av Roma så på seg selv som viktigere enn de andre pavene ettersom han var biskop av st.peters kirken, som var den første kirken som ble etablert.
2. Klostrene var et samfunn av monker. De trakk seg vekk fra samfunnet for å tilbe gud, her brukte de dagene sine på å tenke på de høyere makter, samtidig skrev de
kopier av gamle tekster for å ta vare på disse.
3.
Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier.
En leilending var bonde, men hans status var lavere enn odelsbonden, om gårdene ellers var like
Hoveri var betegnelsen på en leilendings pliktarbeid på herregården.
Det var en ytelse i form av arbeidsinnsats, som en festebonden (leilendingen) skulle utføre på eller for det gods hans gård tilhørte.
Stavnsbåndet («bundethet ved torven») var en ordning innen landbruk.
Stavnsbåndet ble innført etter en alvorlig landbrukskrise på 1730-tallet som blant annet hadde grunn i en sviktende etterspørsel fra de land som Danmark eksporterte varer til.
4. Føydalismen siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Ordet kom i bruk i løpet av middelalderen, men føydalisme som beskrivelse av en samfunnsorden ble skapt først på 1600-tallet.
I dansk-norsk historisk litteratur kalles føydalisme ofte for lensvesen.
Det er tre elementer som er typiske for føydalismen: lensherre, vasall og len.
For å forstå føydalismen må disse tre begrepene ses i sammenheng.
En lensherre var en adelig som eide jord og land. En vasall fikk tildelt et stykke jord av lensherrens land som len.
Som motytelse skulle vasallen gjøre krigstjeneste for lensherren. De gjensidige pliktene og rettighetene mellom lensherrer og vasaller danner grunnlaget for føydalismen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar